FIg. 2: Lyd spres i luft på samme måte som ringer brer seg i vann.

Lyden brer seg altså i luft, og lufta blir dermed det mediet som transporterer lyden. Her må jeg understreke at det ikke er selve lufta som suser av gårde som om det var vind, men at det er bølgebevegelsen, eller vekselvis høyt og lavt lufttrykk som brer seg. På samme måte som det er bevegelsen som brer seg når man har satt opp en rekke av dominobrikker og velter en av dem slik at alle de andre velter i tur og orden. Det er altså ikke den ene dominobrikken som suser av gårde, men selve bevegelsen som bres.

Fig. 3: Bevegelsen brer seg som fallende dominobrikker.

Endringene i lufttrykk setter trommehinna i vårt øre i bevegelse og hvis luftrykksendringene har en hyppighet på mellom 20 og 20 000 endringer pr.sekund. vil hjernen tolke dette som lyd. Antall lufttrykksendringer pr. sekund beskrives vanligvis med begrepet frekvens og den vanlige benevnelsen er Hertz. Hvis man har 20 lufttrykkendringer pr. sekund vil man beskrive det som at frekvensen er 20 Hz. Det hørbare frekvensområdet er fra 20 Hz til 20 000 Hz (20 kHz), men det er som regel individuelle variasjoner. En tommelfingerregel er at vi kan trekke fra ca. 1000 Hz fra 20 000 Hz pr. levde 10 år. I tillegg reduseres hørselen av for sterk lyd over lang tid og annet.

Lyd er altså bevegelsesenergi men, vi snakker om veldig små mengder energi. Enkelte har hevdet at hvis du hyler konstant i 8 år, 7 mnd og 6 dager, har du produsert nok lydenergi til å varme en kaffekopp! Jeg har ikke funnet noen eksakte målinger som beviser dette men, det illustrerer at det er snakk om ørsmå mengder med energi og at lydkraft, til tross for høye kraftpriser, neppe er noen lukrativ forretningside. Lyd spres i alle retninger som ringer i vann. Ettersom lyden stadig spres utover et større område avtar lydenergien når avstand til lydkilden øker. Dette gjør at lydenergien blir lavere og lavere jo større avstanden til lydkilden er.