Skip to content

musikkteknologi.no

Increase font size  Decrease font size  Default font size 
Du er her:    Forside
EnglishFrenchGermanNorwegianPolishRussianSpanish

Online

Ingen
Digitale verktøy i estetiske fag Skriv ut E-post
mandag 07. april 2014
Det er avgjørende at vi tar i bruk digitale verktøy i kunstfagene og utvikler en tradisjon hvor verktøyene anvendes med utgangspunkt i fagenes estetiske kjerne.

Moden og allestedsnærværende hverdagsteknologi tilgjengeliggjør meningsfylt og verdifull beskjeftigelse med estetiske fag på nye måter og for flere. Men, teknologien vil også påvirke og endre de estetiske fagene – enten man vil det eller ikke. En vellykket implementering og videreutvikling forutsetter et bevisst forhold til bruk av digitale verktøy, og vilje og evne til didaktisk nytenkning. Dette angår undervisning i estetiske fag på alle nivå, både i grunnskole, kulturskole og i høyere utdanning. 

Selvrealisering i et digitalt inferno

Ifølge sosialmedisiner Per Fugelli er helse å bevege seg mot egne mål (2010). I vårt moderne samfunn er det imidlertid en formidabel utfordring å bli kjent med og oppdage sine egne mål. I vår kultur lever vi i en storm av inntrykk. Ulike medier utsetter oss for stor påvirkning og vi blir til stadighet fortalt hva vi bør mene, hva vi bør like. Ja faktisk, hvem vi bør være. Todd Oppenheimer beskriver i boka The flickering mind hvordan han opplever samtidas amerikanske studenter som en stadig mer distrahert skare. Deres evne til å resonnere, til å lytte, til å utvise empati, er svekket. Å bevege seg mot egne mål kan forstås som øverste nivå i Maslows behovspyramide: behovet for selvrealisering. Selvrealisering forstås ofte som å realisere sitt potensial. Denne forståelsen kan innebære at selvrealisering blir en konkurranse med seg selv og andre, der målet er å bli best til et eller annet. Men selvrealisering kan også forstås som å finne sine egne mål. Å finne ut hva man egentlig mener og liker. Hvem man egentlig er.
Det er her de estetiske fagene bringer en verdifull mulighet i dagens samfunn. Estetiske fag tilbyr muligheten for å utforske hva jeg liker og mener. Til å nærme seg kjernen i en selv og finne det personlige og unike. Fagene bereder grunnen for å bevege seg mot egne mål. Kunstfag muliggjør selvrealisering og konsentrasjon. 

Moden teknologi

Datamaskiner og annen digital teknologi er blitt aktualisert i estetiske fag av flere grunner: 
  • Den nyeste generasjonen datamaskiner, i form av smarttelefoner og nettbrett, har et mer intuitivt og lettforståelig grensesnitt enn sine forløpere. 
  • Programvaren, appene, som de ofte kalles på disse plattformene, har modnet og er generelt enklere å bruke. Samtidig er fleksibiliteten blitt dårligere, slik at brukeren i større grad tvinges inn i forutbestemte måter å anvende teknologien på. Dette kan til en viss grad oppveies av valgfriheten som et stort utvalg av programvare og apper gir. 
  • Den digitale kompetansen hos brukerne har økt betydelig de senere år. Den digitale hverdagsteknologien er allestedsnærværende og dagens unge og voksne er langt mer fortrolige med den enn for noen få år siden. 
  • Teknologiens bruksområde har bredt om seg. I dag kan man for eksempel komponere, utøve, produsere, distribuere og markedsføre musikk ved hjelp av et nettbrett. 
  • Prisen har sunket. 
 
Ethvert instrument eller verktøy forutsetter en viss håndverksmessig kompetanse av brukeren, også tradisjonelle musikkinstrumenter. Datamaskiner med berøringsgrensesnitt, slik som nettbrett og smarttelefoner, er lettere å betjene enn mange tradisjonelle musikkinstrumenter for dagens digitalt kompetente unge. I et intervju med elever som benytter nettbrett i musikkundervisningen (Kvidal, 2014) fortalte elevene at de opplevde at nettbrettet gjorde det mulig for alle å delta i meningsfylt samspill i større grad enn ved bruk av tradisjonelle musikkinstrumenter. Videre fortalte de at samspillet opplevdes som verdifull mestring, virket motiverende og beredte grunnen for videre utforskning, gjerne med tradisjonelle musikkinstrumenter. I tillegg tilbyr teknologien en klangverden som korresponderer med mange unges musikkulturelle preferanse og muliggjør musikkulturell pluralisme i undervisningen (Nerland, 2004). Dette kan bringe musikkundervisningen nærmere de unges verden og bidra til å aktualisere og gjøre musikkundervisningen meningsfylt for enda flere (Regelski, 2005). 
 
I boka The long tail beskriver Chris Anderson (2006) hvordan den digitale revolusjonen har bidratt til at flere enn noen gang før lager og distribuerer egen musikk. Dette ble også beskrevet i NRKs dokumentar Gutteromsrevolusjonen (Mokkelbost, 2012). Musikken skapes ikke nødvendigvis for å gjøre musikken til en levevei, men fordi skaperne opplever det å uttykke seg gjennom musikk som meningsfylt. Beskjeftigelse med musikk er verdifullt og eksistensielt viktig.
 
Musikkteknologien er blitt mer transparent og effektiv. Brukeren retter i mindre grad oppmerksomheten mot verktøyet, men mer mot den kunstneriske anvendelsen og konteksten som teknologien anvendes i. Og; de digitale verktøyene kan for mange tilgjengeliggjøre estetisk opplevelse i større grad enn etablerte musikkinstrumenter.

Teknologiens harde logikk og myk sansebasert erkjennelse

Når vi inviterer den digitale teknologien inn i de estetiske fagene, møtes teknologiens rasjonelle logikk og de estetiske fagenes sansebaserte tilnærming. Teknologien er logisk. Det handler om språklig bevisstgjøring og strukturert og konkretisert kunnskapstilegnelse. Kunstfag tilbyr imidlertid non-verbale opplevelser og estetiske erkjennelsesmuligheter. Begrepet estetisk er avledet av det greske ordet aisthesis som betyr erkjennelse via sansene, derav begrepet estetisk fag. Beskjeftigelse med kunst kan være å uttykke eller erkjenne det non-verbalt begrepslige i tilværelsen. Selv om det ikke kan beskrives og forklares med ord, har det en verdi og betyr noe for oss mennesker.
 
Er det en fare for at teknologien invaderer de estetiske fagene og endrer fagenes innhold i retning av det logisk rasjonelle? (Knakkergaard, 1994). Så absolutt, men dette avhenger av didaktikken. Rettes oppmerksomheten mot selve verktøyet eller mot det man uttykker ved hjelp av verktøyet? Den danske musikkdidaktikeren Frede V. Nielsen (2001) låner begrepet relasjonsfelt fra Wolfgang Klafki. I relasjonsfeltet kan fag og teknologi eksistere side om side. Relasjonen får dermed en additiv karakter. Men, relasjonen kan også ha en integrativ karakter, hvor fag og teknologi smelter sammen og faget får et eget distinkt innhold basert på integrasjonen av fag og teknologi (Kvidal, 2008). Kombinasjonen av håndverksmessig og estetisk kompetanse er den digitale didaktikkens kjerne. 
 
Disse betraktningene er for så vidt relevante uavhengig av om verktøyet som anvendes er digitalt eller ikke. Et bevisst forhold til om man i undervisningen skal rette elevens oppmerksomhet mot selve verktøyet eller den kunstneriske anvendelsen av verktøyet, er nødvendig også når verktøyer er noe så tradisjonelt som en blokkfløyte eller en pensel.


Oppsummering

Ved hjelp av digitale verktøy kan elever og lærere utforske lyd og musikk på nye måter. Dette utfordrer våre etablerte tanker og tradisjoner. De nye digitale mulighetene endrer vår omgang med musikk, selve musikken og dermed også undervisningen (Savage, 2005). Dette skjer som en fortsettelse av en århundrelang musikktradisjon, og er dermed en del av den kontinuerlige og organiske endringen av musikken. Så, skal vi alle spille på nettbrett nå da? Nei, vi skal fortsatt bruke mange av de etablerte metoder og verktøy i beskjeftigelse med estetiske fag. Samtidig må vi ta inn over oss at undervisningen må endres i takt med kunstens, kulturens og teknologiens endring. Musikken endres, verktøyene, eller instrumentene videreutvikles og dermed må også musikkundervisningen videreutvikles. 
 
I Nattens brød forteller Johan Falkberget (1947) hvordan paktere og bønder blir blendet av glansen fra det tekniske fremskritt. De forlater sine jordflekker i håp om at gruvene skal gi dem et mer menneskeverdig liv. Det er imidlertid An-Magritt, det sosiale utskuddet, som blir alene om å slå seg fram til noenlunde velstand, fordi hun ikke forkaster bondekulturens opprinnelige verdier. Vi må lære av An-Magritt. Vi må bli ved vårt fag. Vi må betone de estetiske fagenes unike egenart. Gjennom undervisningen må vi berede grunnen for opplevelse, uttykk og refleksjon. Metodene og instrumentene er imidlertid ikke bevaringsverdige og bør granskes med et kritisk blikk.
 
Dette dreier seg ikke om hype, om teknologifascinasjon og krav om modernisering og effektivisering. Det handler om estetiske fags unike og livsviktige muligheter i vårt samfunn. Det er avgjørende viktig at vi tar i bruk digitale verktøy i kunstfagene og utvikler en tradisjon hvor verktøyene anvendes med utgangspunkt i fagenes estetiske kjerne. Hvis ikke vi, som brenner for de estetiske fagenes og ser deres verdi, gjør det, vil andre legge premissene for anvendelse av digitale verktøy i estetiske fag. 


Fagartikkel trykket i Musikk Kultur 2-2014.



Referanser:

Anderson, C. (2006): The Long Tail. New York: Hyperion. 
Buber, M. (2000): Det mellanmänskliga. Ludvika: Dualis. 
Falkberget, J. (1947): Nattens brød: An-Magritt. Oslo: Aschehoug. 
Fugelli, P. (2010): Døden, skal vi danse? Oslo: Universitetsforlaget. 
Knakkergaard, M. (1994): IO: om musikteknologi, musik og teknologi. Odense: Odense Universitets Forlag.
Kvidal, H. (2008): Undervisning i musikkteknologi. Oslo: Norges musikkhøgskole. 
Kvidal, H. (2014): Nettbrett i musikkundervisningen. Ikke publisert. 
March, J. (1994): A Primer on Decision Making: How Decisions Happen. New York: Free Press. 
Nerland, M. (2004): Musikkpedagogikken og det musikkulturelle mangfoldet (…). I Musikkpedagogiske utfordringer. I G. Johansen, S. Kalsnes, og Ø. Varkøy (red.). Oslo: Cappelen Akademisk.
Nielsen, F. (2001): Almen musikdidaktik. Waltham, Massachusetts: Academic Press. Oppenheimer, T. (2003): Flickering Mind (…). New York: Random House Publishing Group. 
Puentedura, R. (2006): Transformation, Technology, and Education. Hentet fra 
http://hippasus.com/resources/tte/
Regelski, T. (2005): Music and Music Education: Theory and praxis for ‘making a difference. Educational Philosophy and Theory, Volume 37, Issue 1.
Savage, J. (2005): Working towards a theory for music technologies in the classroom (…). British Journal of Music Education, Volum 22, Number 2.
Säljö, R. (2001): Læring i praksis: Et sosiokulturelt perspektiv. Oslo: Cappelen Akademisk.

 
Basisfunksjoner i Sequel
basisfunksjoner_logo.gif I denne leksjonen lærer du å bruke noen av de meste benyttede funksjonene i Sequel. Etter å ha jobbet med leksjonen skal du kunne å:
Les mer...